Musikkbransjen er en konkurranse, eller hva? Musikerne og sangerne konkurrerer daglig for plassene på toppen av listen, selv om de kanskje aldri innrømmer det så må det jo være sånn. For jo høyere opp på listen de kommer, jo mer tjener de og jo mer berømmelse får de. Men siden de så sjeldent faktisk konkurrerer opp mot hverandre på scenen, så er det godt at det faktisk finnes en musikkonkurranse som gjør akkurat det. Og det er Eurovision, eller Melodi Grand Prix.

Den er til tross for hva du kan få inntrykk av, en meget populær konkurranse, og den har et særpreg som ingenting annet i verden kan skilte med. Alle land i Europa kan stemme, nå også Australia i tillegg til at alle har en sjanse til å delta, avhengig om man klarer å kvalifisere seg eller ikke. Nå er det sånn en gang at det er ikke akkurat verdens superstjerner som konkurrerer mot hverandre, men heller mer ukjente navn. Men Melodi Grand Prix har en lang og prestisjefylt historie som stareter helt tilbake i 1956 og den første konkurransen ble holdt i Sveits.

Sjarmen som Melodi Grand Prix har er at den er live og at det er stort sett den beste artisten, sangen eller scenenummeret som vinner, noe som gjør den til en skikkelig musikkonkurranse. I de seneste årene har den fått klager fordi den har blitt sett på som en scene hvor politiske motiv kan komme frem, men slik blir det alltid med enhver konkurranse som inneholder nasjoner. Nasjonalfølelsen vil alltid stikke frem, uansett om man mener det eller ikke. Men konkurransen har fått frem store navn som kanskje ikke ville fått muligheten ellers, som for eksempel Abba. Også her til lands har kjente, norske profiler konkurrert, og vunnet, slik at det er en viktig konkurranse sånn sett.